Gull forekommer nesten overalt i verden, til og med på havbunnen. En kan finne gullårer i fast fjell, grus langs elvebredder, i sand og i bunnen av tidligere elveleier. «Gamlemåten» å utvinne gull var ved å vaske det ut fra elvebredden. I dag bryter en gullførende kvarts i fjellet og bruker større knusemaskiner til å finknuse kvartsen til sandkorn. Gull har en høy egenvekt og vil flyte til bunns i vann, mens sand skylles vekk. Verdens største gullgruver bruker en kjemisk-elektrolytisk prosess som gjør at gullet omdannes til natriumgyllcyanid. Deretter felles det rene gullet ut fra denne forbindelsen.

Lite gull utvinnes per i dag i Europa, og verdens største gullprodusenter finner vi i Australia, Sør-Afrika, Kina og USA.

Forekomst på land

På land finner vi gull i steinmalm som ble dannet under den prekambriske perioden (jordens urtid). Dette tidsrommet inkluderer tiden fra jordens dannelse (4 600 millioner år siden) og frem til fanerozoikum (jordens oldtid) (542 millioner år siden). Gullet opptrer vanligvis i fast metallisk form og typisk i en naturlig legering med sølv. Denne formen for legering har et sølvinnhold på mellom 8 og 10% eller mer. Elektrum er en legering med 20% sølv eller mer, og er enten «gullaktig» eller «sølvaktig» i fargen, avhengig av sølvinnholdet.

Naturlig gull opptrer også som små eller mikroskopiske partikler innebygd i stein, ofte sammen med kvarts eller sulfidmineraler som f.eks. svovelkitt (pyritt). Gull i naturlig form er også funnet som flak, korn eller større klumper som har blitt erodert fra steiner og ender opp som elveavsetninger. Denne typen gull er ofte av renere form på grunn av oksidering som forekommer takket være forvitring.

Gull er av og til å finne i kombinasjon med tellur som mineralene tellurgull, krenneritt, bladmalm, petzit eller sylvanitt. I sjeldne tilfeller finner en gull i legering med kobber, bly og kvikksølv som danner mineralene auricuprid (Cu3Au), novodnepritt (AuPb3) eller weishanitt ((Au, Ag)3Hg2).

Forekomst i vann

Alle verdens hav inneholder gull, og den målte konsentrasjonen av gull i Atlanterhavet og Stillehavet er 50–150 femtomol/L (eller 10-30 deler per kvadrillion). Det vil si at det finnes 10-30 gram gull per kubikkmeter.

Vannet i Middelhavet inneholder litt høyere konsentrasjoner av gull (100-150 femtomol/L), takket være støv som er brakt ut i havet med vinden og elver som renner ut her. Alt gullet som forekommer i havet, altså rundt 10-30 deler per kvadrillion, tilsvarer til sammen 15 000 tonn gull.

Mens flere har påstått at det er mulig å drive gullgruvedrift på havet, har ingen ennå lykkes med dette forsøket. En rekke tvilsomme personer har også stått for noen kjente forsøk på å svindle investorer til å satse penger på gullutvinning til sjøs, og rundt 1890 og tidlig på 1900-tallet ble flere svindlere dømt for sitt taskenspilleri.

Siden har blant annet den tyske oppfinneren Fritz Haber gjort flere vitenskapelig undersøkelser under første verdenskrig på hvorvidt det er mulig å hente ut gull fra havbunnen, men etter en rekke analyser viste dette seg igjen å være en økonomisk ugunstig oppgave. Til dags dato har ingen kommersiell metode for å utvinne gull fra sjøvann blitt oppdaget.

Verdens største gullprodusenter

Helt siden 1880-tallet har Sør-Afrika stått for den største delen av gruvedrift med gull som spesialfelt. Omtrent halvparten av gullet som er i omløp i dag kommer fra Sør-Afrika, og på 70-tallet stod denne produksjonen for nesten 80% av verdens gullforsyning (omtrent 1 480 tonn gull).

I 2007 overtok Kina tronen som verdens største gullprodusent, og beholder førsteplassen den dag i dag med 455 årlige tonn gull. Verdens samlede gullproduksjon per år er i dag rundt 3 100 tonn gull, og Kina produserer nesten dobbelt så mye som nestemann på topplisten, Australia (270 tonn/år). Tett etter Australia finner vi Russland, USA, Canada og Peru, mens den tidligere gullmakten Sør-Afrika må nøye seg med en syvende plass.

Andre land som spiller en rolle innen verdens gullproduksjon er Ghana, Burkina Faso, Mali, Indonesia og Usbekistan.