Gjennom årtusener har mennesker forsøkt å få til det umulig – nemlig å lage gull. Dette viste seg likevel å være en umulig oppgave, ettersom at gull ikke kan skapes av noe annet enn naturfenomener kombinert med tid med stor «T». Det er nemlig milliarder av år siden dette edle metallet oppstod. Historien om gull er en fortelling om en reise som startet i verdensrommet og endte rundt halsen på personer som deg og meg.

Gull – et utenomjordisk metall

Når man tenker på gull vil tankene sannsynligvis streife innom dårlig bekledde men standhaftige karer som ikke har sett verken en dusj eller en barberhøvel på nærmere en måned, mens de graver seg dypere og dypere nedover i et elveleie i Klondike på slutten av 1800-tallet. Men for å komme til gullets egentlige opprinnelse må vi reise enda lengre tilbake i tid.

Langt om lenge og lengre enn langt før det store gullrushet i Nord-Amerika og enda lengre tilbake i tid enn bronsealderens drevne sumerere, fantes gullet allerede godt lagret på dypet av havbunnen og godt isolert av massive fjell. Men gullet kom ikke dit på egen hånd, her måtte det hjelp til fra noen utenomjordiske legemer.

Det som skulle bli til gull var lenge kjemiske elementer dypt inne i stjerner. Da disse stjernene eksploderte (og dannet det astronomer kaller for en supernova), ble metallet gull skapt, og fortsatte sin reise gjennom verdensrommet som passasjerer om bord på asteroider, som fungerte som en form for «romskip». Noen av disse romskipene kolliderte med vår egen (på dette tidspunktet svært unge) planet for milliarder av år siden, og ble dypt begravd i utilgjengelige områder på jorda, helt til drevne bronsealder-mennesker for 7000 år siden fant en måte å utvinne det.

En av grunnene til at mennesket eksisterte i nesten 200 000 år før det greide å finne gull var at dette edle metallet var særdeles godt gjemt. Gull er et tungt element, og det samme gjelder jern, et annet grunnstoff som finnes i store doser i planeten vår. For milliarder av år siden, da jorda fremdeles var i sin grunnleggende dannelsesfase, sank jernet ned og dannet jordas kjerne. Jernet tok med seg andre tunge elementer, deriblant gull, med seg. Dermed er mesteparten av jordas gull-lager nærmere kjernen og en lavere konsentrasjon er å finne i jordskorpen (den eneste delen som er tilgjengelig for menneskelig aktivitet).

Likevel er noe av jordas gullbeholdning å finne nær overflaten, og dette edle metallet ble derfor til slutt oppdaget av noen driftige mennesker.

Slik oppstår gullårer

Det er ingen tilfeldighet at de fleste av verdens mest kjente gullgruver er å finne nær vulkanske landmasser. I Amerika, for eksempel, hvor det kjente gullrushet fant sted rundt århundreskiftet, gikk gullgruvene langs et belte av vulkaner som starter i Peru, går nordover gjennom Mellom-Amerika og California, og ankommer til slutt Klondyke, Canada og Alaska.

Overflate-gullet finnes nemlig rundt jordas vulkanske områder, hvor det 10-30 kilometer under overflaten flyter magma. Sammen med varmt vann og damp presses magmaen seg opp mot overflaten, og tar med seg gull i flytende form. Straks magmamassen samt vannet og dampen når overflaten, kjøles det ned og gir slipp på det oppløste gullet. Det flytende gullet legges igjen i fjellsprekker som vi kaller gullårer.

Alkymistene

Da gullet ble oppdaget og utvinnet av bronsealderens mennesker, ble det raskt tilegnet magiske egenskaper. Siden gull er relativt sjeldent, har det alltid vært ettertraktet og som regel forbeholdt samfunnets toppsjikt. Derfor er det kanskje ikke rart at en unik gruppe mennesker tok på seg den umulige oppgave det er å lage gull.

Alkymi er navnet på den middelalderske «vitenskapen» som fokuserte på jakten etter kunstig fremstilt gull samt livseliksirer for å gjøre en udødelig.  Søken etter evnen til å lage gull er også kjent som jakten på «de vises sten» som etter sagnet kunne omdanne ethvert uedelt metall til det ettertraktede gylne metallet.

Selve ordet «alkymi» har følgende betydning: «al-» er en arabisk bestemt artikkel, altså den eller det, og kymi kommer av «chymeia» som er gresk for kjemi. Derfor er det ikke rart at det var personene som drev med alkymi (alkymistene) som dannet grunnlaget for det som i dag er kjent som kjemi, dog uten de overnaturlige forestillingene.