Verdens største gullgruver finner du i Kina, Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika. Likevel er det ikke slik at det ikke finnes gull i Europa og land som Norge. Det er bare det at det ikke finnes i like store og lett tilgjengelige mengder. Men det er mulig å gå på gulljakt i din egen bakgård, så lenge en vet hvor en bør lete.

Norske gullgraver

Gull i naturen finnes i både fast og løs form. Her til lands foretrekker de fleste som prøver seg på gullgraving å lete etter løst gull, ettersom at dette er enklere å utvinne. I Norge finner man de største andelene løst gull i områder på Østlandet, og særlig rundt Eidsvoll. Det var på Eidsvoll at det første norske kommersielle gullverket ble opprettet, og her fant man en rekke mindre gullverk mellom 1758 og 1907. I dag finnes det ingen kommersielle gullverk her lengre, men verkene har satt spor etter seg i form av navnet på grenda Gullverket.

Gull finner en også lengre nord i landet, deriblant i Karasjok, som er kjent for å ha de største reservene av løst gull vi kjenner til i dag. Her ble det første gullet funnet i et vassdrag i 1866, og frem til andre verdenskrig ble det gjort flere lignende gulloppdagelser i dette området. Gullproduksjonen i Karasjok nådde aldri de helt store mengdene, og det estimeres at den totale produksjonen ikke nådde mer enn 100 kg. De største gullklumpene som ble funnet veide opp til 17 gram, noe som tilsvarer gullinnholdet til fire gifteringer.

Vestlandet har vært mindre heldig på gullfronten, men på Løkling i Bømlo ble det i perioden 1884 til 1910 utvinnet opp til 200 kilo gull, til en beregnet nåværende verdi på en halv million kroner. Her ble gullklumper opp til 500 gram oppdaget, noe som tilsvarer en verdi på 125 000 norske kroner!

Den kumulative norske gullfeberen nådde nye høyder rundt 1883-84, og skapte sensasjonell oppmerksomhet både internasjonalt (med oppslag i The Times) og hjemme. Mens den norske storhetstiden for gull nå stort sett er tilbakelagt, er det fremdeles mulig for amatørgeologer og hobbyletere å grave etter gull. Gull finnes i små mengder over hele Norge, og opptrer som regel sammen med andre hvite kvartsårer og kismineraler, samt i løsmasser en finner i elveleier (sand og grus).

Hvor bør en lete?

Gull finnes i mindre mengder over store deler av Norge, men det å finne det er ingen enkel sak. En tommelfingerregel en bør huske på er at gullet en finner i fast fjell som regel er så finfordelt at det ikke er synlig for det blotte øyet. Fjellet kan likevel inneholde store mengder gull totalt, men det kreves mye innsats å finne hver enkel åre.

For hobbyletere som ikke har ressurser til å sprenge fjell er det lurere å lete etter synlige gullkorn i løsmasser. Den vanligste tilnærmingen til dette er å vaske sand og grus fra elver og bekker for å skille ut de gylne sandkornene fra resten av grusen. Sannsynligheten for å oppdage tykke gullganger er svært liten, men med innsats og tid er det absolutt mulig å gjøre seg små fortjenester.

Om dette høres ut som en spennende hobby eller en kilde til en liten ekstrainntekt, er det bare å sette i gang. Veteranene innen gullgraving har et ordtak: «Gull er der du finner det», noe en kan tolke dit hen at en bør lete etter gull i områder som allerede er kjent for å ha gull. Likevel er det viktig å finne sin egen nisje, og det anbefales derfor å velge seg ut en uforstyrret plass i et område som har rykte på seg for å være rik på gull, slik at en kan vaske etter gullet i fred og ro.

Gullverket på Eidsvoll

Eidsvoll er kjent for to ting: å være stedet for signeringen av Norges grunnlov og for landets første kommersielle gullverk. Historien om gullverket startet i 1749, da Ole Knudsen Viborg oppdaget en liten gullklump ved Sannervangen. Ni år senere slo representanter for Kongsberg Sølvverk fast at her var det virkelig gull, og åpnet gruvedrift i Gullkisgruva samme år.

Etterhvert ble internasjonale selskap interessert, og flere andre gruver ble åpnet. Storhetstiden var i 1902, da 50 kilo gull ble utvinnet, men i 1907 gikk verket konkurs, og siden har gruvene stått tomme.